Alle har vi tatt oss selv i å tenke: «hva er det jeg har fått i meg, jeg føler meg så….» Uansett om setningen fortsetter med oppblåst, hyperaktiv eller slapp, tenker vi ikke egentlig alt for lite over denne tilsynelatende relevante connectionen mellom hva vi putter i kroppen vår og hvordan vi føler oss? Tar vi dette for gitt?

La oss strekke det litt lenger og se på hvordan noen mennesker utvikler, eller blir født med, ulike allergier og matinntoleranser. Disse menneskene styrer unna både den ene og den andre matvaren, kun fordi de får en kroppslig reaksjon ved å spise en spesiell matvare. Hva med stress, som vi vet skaper magesår, hodepine og sliten kropp, styrer vi unna dette i samme grad? Stress finnes i ulike varianter, noen mer skjulte enn andre; for eksempel psykososialt stress som oppstår i mellommenneskelige forhold, eller fysisk stress som kan komme av lite søvn, en dårlig diett eller for mye eller for lite fysisk aktivitet.

Jeg er ingen lege, heller ingen ernæringsfysiolog, psykolog eller allergiker, men en ting vet jeg, og det er at vi mennesker har en helt unik, smart og kunnskapsrik kropp. Ja, jeg bruker ordet kunnskapsrik for jeg mener at i kroppen vår så ligger det flere svar enn vi kanskje liker å innrømme. Til tross for at jeg ikke kan kle meg i noen av disse titlene, så vet jeg litt av hvert fra de forskjellige fagområdene. Jeg vet for eksempel at spiser jeg mye melholdig mat som boller og brød stopper fordøyelsen min litt opp, og jeg får fort vondt i magen. Jeg vet at dersom jeg får i meg frukt og grønt går alt i motsetning ganske så greit for seg. Jeg vet også at dersom jeg propper i meg sukker, alkohol og potetgull sammenhengende i flere dager, er ikke kroppen min i sitt ess, og jeg blir fort sliten, tom for energi og daff. Når jeg har vært utendørs over lengre tid, for eksempel etter en dag i slalåmbakken føles kroppen god-sliten og glad, og jeg kjenner at frisk luft gjør meg godt. Ikke bare fysisk, men til og med humøret påvirkes av den friske luften som følger med en dag i bakken. Når jeg tar meg til til å bruke kroppen aktivt, uansett hvilken aktivitet det dreier seg om, kjenner jeg meg blidere og mer tilstede i min egen kropp. Alle disse oppdagelsene er små notiser jeg gjør meg som menneske i min egen kropp, men jeg liker å tenke stort, jeg liker å leke med perspektiver og skalaer. Hva om vi blåser opp denne hverdagslige og for mange likegyldige kunnskapen ut av proposjoner? Hva om, la oss si, mannen på gata fikk i oppgave å kutte ut alt av matvarer en hel dag, velge seg en matvare og spise bare denne? Hvordan ville vi følt oss da? Hvordan hadde vi blitt med humøret? La oss si at jeg bare spiser bananer en hel dag, ville jeg kunne kjenne effekten bananer gir meg på humøret? Som menneske i min egen kropp svarer jeg soleklart ja. Som sagt, jeg har ingen beskyttet tittel som gir meg rett til å behandle og rådføre mennesker utifra teorier på dette, men poenget mitt er rett og slett: holder det ikke bare det å være menneske i sin egen kropp? Vi ble alle født på denne jordkloden inn i vår egen kropp og gjør alle våre egne oppdagelser og kunnskaper gjennom livet. Så hvorfor kan ikke jeg like så godt kjenne til kuren for mine problemer så vel som for eksempel fastlegen min?

Jeg har den siste tiden, dvs de siste to årene av mitt liv, eksperimentert med og skiftet på kostholdet mitt. Jeg har vært min egen prøvekanin, og vært borti mye av kostillskudd kombinert med et variert vegansk/vegetarisk kosthold. For mange i dag er dette ekstremt. For meg er dette essentielt for at jeg skal holde et stabilt og balansert energinivå og humør. Mat gir meg energi, men ikke bare det, det gir meg tilstedeværelse i min egen kropp. Gjennom å kjenne på hvordan mat påvirker meg og min kropp, har jeg lært at også psyken, som vi har valgt å kalle det, har det bedre. Jeg må bare si det rett ut: jeg liker ikke ordet psyke. Hvorfor, spør du? Fordi jeg synes det setter for mye fokus på vår mentalitet, humør og tankevirksomhet som en isolert del av vår helhet som menneske. Akkurat som om psyken er en egen del av oss som ikke har noe som helst å gjøre med hverken kroppen vi er tilstede i. Jeg er fan av et helhetlig syn på mennesket, som en kombinasjon av kropp, sjel og sinn. Dersom jeg har vondt i hodet spør jeg meg selv de grunnleggende spørmålene: har jeg sovet nok? Har jeg spist riktig? Har jeg drukket nok?

Vestlig medisin i dag er alopatisk, det vil si at den behandler symptomene. Som psykiatrisk pasient har jeg ganske god erfaring med hvordan det er å være «symptomet» på kravene i samfunnet rundt oss. Man kan vel si at jeg har vært selve «såret på armen» som synes og har blitt plastret over, der armen egentlig er brukket lenger oppe. Jeg skal ikke skrive noen lang monolog om hvordan jeg synes de skyhøye kravene i samfunnet i dag fører til psykiske lidelser og andre tabubelagte sykdommer som oppstår som resultat av stresset, presset og kravene i dagens samfunn. I stedet velger jeg å bruke et sitat fra Anders Lie om symptomer i dagens samfunn for å opplyse om temaet: «Å fokusere på det positive krever mot, det er mye tryggere å gå i offerrollen. Å klage gir trøst, men sliter på de pårørende, og fører til uheldig fokus på symptomer og plager.»

Jeg kjenner meg så godt igjen her, for jeg har både klaget og fokusert på det positive. Om hverandre. Jeg har i min tidlige periode som psykiatrisk pasient, tatt på meg offerrollen, og oppdaget i det øyeblikket jeg begynte å se det positive i enhver situasjon at dette rett og slett var løsningen for meg. Ikke bare i min situasjon som pasient, men som menneske i alle ulike situasjoner i livet.

Jeg har på min reise fra skoleflink perfeksjonist til psykiatrisk pasient kjent kraftig på hvordan stress ødelegger kroppen. Jeg har hatt alt for mye stress i alt for store doser i perioder, og underveis glemt å ta vare på min egen helse. Men samtidig ville jeg ikke vært foruten, for på min helsereise har jeg også tatt med meg kunnskaper og lærdom for helse som jeg ikke hadde lært på noen annen måte. Jeg er selvsikker i min egen kropp og lærer hver dag å lytte til den.

Det jeg ønsker med denne teksten er å spre bevissthet rundt sammenhengen mellom det vi kaller for det «psykiske» og det somatiske, dvs. det som dreier seg om det rent fysiske. Det viktigste vi kan gjøre for vår egen helse er å lære vår egen kropp å kjenne, og lære oss å spørre oss selv hvorfor ting skjer. I det øyeblikket du oppdager sammenhengen mellom den bollen du spiste tidligere på dagen og mageknipen du kjenner, når du tar med deg disse kunnskapene videre i livet, vil du etterhvert bli overrasket over hvor fantastisk vår egen kropp og helse er til å forandre og pleie seg selv når vi gir den det den trenger. Kropp og psyke henger mer sammen enn vi liker å tro, og jeg håper nettopp denne sammenhengen og forståelsen danner grunnlaget for det fremtidige helsevesenet og vår kollektive forståelse for helse.

IMG_2001

 

We are psychosomatic beings!

Stop treating psychological issues as an isolated topic.

Our mental health is psychosomatic. Really, isolating our psyche from the rest of our being does nothing but confusion!

Not to mention putting diagnoses on people’s behaviors and telling them to work on their thoughts.

I really can’t stress enough how important it is to understand the bigger picture. To understand that our body and mind are interconnected and influence each other.

Say for example that you experience something traumatic emotionally. Instantly, you might get a feeling of helplessness and this will affect your physical body, you might feel drained or feel less energetic.

It works the same way the other way around.

Why do you think more and more people count on training and physical activities to help them through a depression?

A healthy and happy body makes a healthy and happy mind. And vice versa.

Please do not tell yourself that nothing is to be done if you’re suffering from “mental disease”.

Change your lifestyle and change your health.

And by health I mean an overall healthy body and mind that works in a symbiosis to keep each other on track.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s