Vår tilstand psykisk og sosialt veier betydelig tyngre enn den delen som går på karakterer, gjennomsnittlig IQ og andre tekniske ferdigheter haha. Selv om det så klart er godt med en god blanding, så vil ikke et utslag i dårlig matematik-karakterer nødvendigvis skjære seg i forhold til vennskaps-betingede faktorer, om du skjønner hva jeg mener?
Så, hva vil vi egentlig frem til med å bygge ut helsevesenet i øst og vest, uten å egentlig kartlegge hva helse er? Hvorfor står vi fortsatt, i 2017, her med hendene i lomma og spør oss selv: hva er egentlig god helse?

Jeg skal ikke pådra meg noen sannhet om hva som ligger mellom linjene i dette spørsmålet, men jeg har da i det minste fire års erfaring med helsevesen, supermat, yoga, jogging, utendørs friluftslivs-skole, og tiår med erfaring innen livet generelt. Jeg ble født inn i bomulls-generasjonen, og blir kanskje for mange et skrekkeksempel på hva som skjer dersom man tar bort rammene på livet til en livs-engstelig 18 åring, bedøvet av tretten års skolegang og rimelighetens grenser for hva som skal kunne gå an etter videregående blir raskt en brå overgang.

Så brå, at selv ikke eleven med det beste snittet ut av ungdomsskolen «klarte seg».

Hva var det som egentlig gikk galt?

I tredje klasse på videregående begynte jeg å drive med «kunst», jeg skrev ned tankene som falt meg inn, tok lengre pauser i friminuttene og begynte å male. Mange vil vel kanskje kalle det for å skli litt ut?

I 2015 slang jeg meg på veganer-bølgen, men innen den tid hadde jeg også rukket to tvangsinnleggelser og ett opphold på handelshøgskolen i Trondheim.

Hvorfor???

Vel, det spørsmålet har plaget meg mang en gang også.

«Hva var grunnen til at noen ville stenge meg inne?» gauler Klovner I Kamp i albumet Bjølsen Hospital og synger om hvordan «lykken er en fugl som fór forbi” og at det er «flere torner enn roser i Oslo by». Den siste kan jeg strengt talt si meg nok så enig i; For ikke å glemme: «nå sitter vi her som blomster, i nyklipte knupper som er klare til å springe ut i våren etter 13 års forberedelser på livets gang.» Eller var det egentlig sånn?

Jeg var vel egentlig mer den derre lotusen som lå og ventet i gjørma, langt nedi dypet, og som slet med å finne glimt av lys gjennom sørpe-vannet.

Jeg har tatt meg tiden til å svelge en og annen pille, kamel og for ikke å snakke om stolthet. MEN, jeg ble vel rettere sagt tvunget til det haha. #galgenhumor

Så i 2017 sitter vi her, med lovnad om utbygde helsevesen i fremtiden som kommer, men spørsmålet er fortsatt: hva er helse???

Så tilbake til min teori.

Som skrekkeksempel på både flink pike-syndrom, samvittighets-knekken, tidlig eksistensiell krise og forsinket tenårings-opprør, satt jeg der med kort sagt et ganske innviklet følelsesliv, og hadde det ikke vært for den derre «smerte-pilla» så hadde jeg vel kanskje ikke fått ordna opp i det heller?

Uansett, piller eller ikke, så ble det mye hysteri rundt meg.
Jeg kan ikke husk sist gang jeg hadde like mye angst, som da jeg satt «innesperret» på isolert avdeling på Ullevål akuttpsykiatrisk. Likevel, med en liten dose «lidenskap», så kom jeg meg gjennom det.

Så som lotusen, så kommer det vel kanskje noe fint ut av den derre dritten da?

Jeg sitter nå her i hvert fall med henda i lomma fortsatt og spør meg selv, hva er egentlig helse?
Forskjellen er at denne gangen, så kan jeg faktisk svare for meg 🙂

One thought on “Er vi analfabeter på mental helse?

  1. Kjære Guri!
    Du tar opp viktige spørsmål som jeg som gammal lærer kan si meg enig i, langt på vei! Det spørs om ikke malen på skolen har blitt for trang. Meningen med livet kan være vanskelig når alt dreier seg om å prestere, ikke være.
    Da jeg underviste var det; heldigvis, masse opprør blant ungdomsskoleelever. Engasjementet gikk langt utafor egen tilværelse. Nå rettes dette opprøret innover i stedet. Det kan bli veldig stritt.

    Jeg er en av dem som i mange år nå har levd med antidepressiva, og det holder meg på plass. Hva som er årsak og virkning er ikke lett å forstå, det viktige er å finne og ta imot hjelp når det krøller seg for mye. Samtidig merket jeg i undervisningssituasjon at det er en styrke å ha røynt livet, og lettere å hjelpe andre.

    Fortsett å tenke høyt gjennom å skrive det ned, deler ofte den beste måten å sortere på.

    Klem fra tante Kari

    Liked by 1 person

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s