(this blog post is in not in English for my Norwegian readers, enjoy!)

Splashing my life story out there like paint on a canvas!

Soo, to the story:

Jeg hadde en litt annen opplevelse en de fleste andre. Jeg var innlagt på psykiatrisk avdeling, og ønsker å dele min erfaring. Jeg selv kunne ha godt av å lese noe fra andre da jeg var så langt nede, så derfor vil jeg gi til deg. Da jeg først begynte å kjenne at noe var galt, gikk jeg mitt siste år på videregående og ønsket å bli ferdig fort. Jeg slet med konsentrasjon, motivasjon og overskudd. Jeg følte at hverken kroppen eller hodet hang med, og jeg så dette i form av resultater i alle aspekter av mitt liv. Jeg ønsker å fortelle deg denne historien fordi jeg vet at jeg hadde trengt det da jeg var på mitt mest fortvilte, og jeg ønsker å spre håp der det kjennes som tyngst. Dersom du føler at noe jeg skriver resonnerer med deg, vil jeg at du skal huske på dette og kanskje er det du som igjen hjelper noen andre neste gang du deler av deg selv.

Det begynte som sagt med at hverken kroppen eller hodet hang med. Jeg satt i timen på skolen, siste innspurt på videregående, og innså at jeg ikke lenger forstod hva læreren pratet om. Ting hang ikke sammen, ga ikke mening. Dårlig konsentrasjon og en del forvirring hjalp ikke akkurat på selvfølelsen, alt ble vanskeligere og vanskeligere. Jeg ønsket en enkel løsning på hvorfor jeg hadde det på denne måten, og jeg søkte svar hos fastlegen. Bortsett fra en lungebetennelse kunne hverken hun eller blodprøvesvarene konstatere noe annet enn at det var lurt å gå til en psykolog. Tiden gikk, og jeg ble hverken bedre eller klokere, trodde jeg. Jeg ble henvist til psykolog, og følte ikke at dette var løsningen. Likevel fortalte jeg om alt jeg kunne komme på som var i veien, og jeg ble etter et par samtaler møtt med et forslag om å bo en periode på psykiatrisk avdeling. Jeg takket tvilende ja til forslaget, jeg var nesten desperat etter en løsning, men ombestemte meg raskt. Likevel ble jeg på avdelingen i to måneder og fikk utskrevet medisiner. Jeg ble møtt av flinke og vennlige sykepleiere, men jeg fant ingen forbedring i oppholdet. Jeg følte meg fortsatt sliten og deprimert. Da jeg ble flyttet til en annen og mindre avdeling ble ting bedre. Jeg møtte flere på min egen alder som hadde ulike grunner for behandling. Men vi kunne kanskje lettere relatere siden vi var på samme alder. Jeg begynte å jobbe deltid på et kontor, og begynte trene regelmessig. Da jeg ble skrevet ut flyttet jeg hjem og følte meg fortsatt ikke “fikset” 🙂

Først senere har jeg forstått, viktigheten av å søke svarene hos deg selv. Ingen rundt deg kan fortelle deg hva som er best for DEG, og hva du få det best med. Likevel er det noen likhetstrekk. Vi trenger alle kjærlighet, trygghet og følelsen av å høre til. Vi trenger å bli sett, for den vi er. Dersom noen forteller deg at det er noe i veien med deg, vil du til slutt kanskje begynne å tro på det. Tankens kraft er enorm. Jeg opplevde at da jeg begynte å se det positive i min opplevelse, som «hva kan jeg lære av dette?», eller «hvorfor skjer dette med meg?» Jeg ønsker å spre oppmerksomhet rundt temaet tankens kraft, for den er faktisk avgjørende for om du får det bra med deg selv. Noe som igjen er avgjørende for om du har det bra med andre.

Jeg lærte mange teknikker for å komme ut av en tung periode. Jeg har lært at jeg fungerer best når jeg ikke stresser, bruker tid til å gjøre ting jeg liker, og tar vare på meg selv på alle nivåer. Jeg tror på at mange faktorer spiller inn på vår helse, men blant de viktigste av dem er forhold (til oss selv, noe som også speiles i vårt forhold til andre rundt) og næring i form av gode relasjoner. Jeg ønsker å fortelle om min vei til et lykkeligere og bedre liv, og jeg tror at sykdommen bare var starten på min oppdagelse av hva livet har å by på.

Vær takknemlig

Sykdom blir raskt en unnskyldning til å gå inn i offerrollen, og å ta på masken som pasient. Jeg vet av erfaring, for jeg har gjort det selv. Å tenke tanker som: «hvorfor meg?» og «jeg fortjener ikke dette», vil bare dra deg inn i en negativ spiral. Livet er til FOR deg, ikke mot deg, vær takknemlig for det du har og du vil se at tingene å være takknemlige for vil ekspandere. Positivitet avler positivitet. Gjør det til en vane å tenke: «hva kan jeg få ut av / lære av denne situasjonen?»

Vær nysgjerrig

Spør deg selv hvorfor ting har blitt som de har blitt. Har du kommet inn i et dårlig mønster? Er det vaner i livet ditt som ikke gir deg noe? Kanskje kan du trekke en sammenheng mellom energinivå og hva du gjør med kroppen, og dermed konkluderer med noe ut av dette? Trening, spisevaner, annet? Bruk tid på å oppdage hva som gir DEG energi og overskudd. Jeg har selv opplevd at å bli mer kreativ, synge, spille, skrive male, lage et deilig måltid kan hjelpe. Det er ikke tilfeldig at uforløst kreativitet kan føre til depresjon og utbrenthet. Det ligger i vår natur å skape og være kreativ, og dersom vi går for langt inn i rutiner, jobb og forpliktelser, glemmer vi at vi har så mye i oss som vil ut og uttrykkes.

Tenk på hva du putter i kroppen

I dagens samfunn er vi mange avhengig av stimuli i form av mat. Sukker, alkohol, kjemiske tilsetninger skaper et rush i oss som gjør at vi vil ha mer av det samme. Denne kanskje uskyldige formen for stimuli er noe vi ikke alltid tenker så mye over, men kan i lengden bli grunnlaget for en kropp som ikke lenger lystrer når vi trenger den til det. Tenk over hva du egentlig bruker mat til, er det å dekke over følelser eller fylle igjen et tomrom? Jeg har selv gått fra å ikke tenke særlig mye over hva jeg spiser, til et plantebasert kosthold. Sammen med å jobbe med tanker og lære mer om hvordan vi mennesker fungerer psykologisk og tankens kraft har kostholdet vært en viktig nøkkel for meg til å føle meg bedre.

Alt henger sammen

Vi mennesker består av sinn, kropp og sjel. Tre viktige elementer som alle trenger sin oppmerksomhet og næring. Vi snakker ofte om balanse mellom det å kose seg og det å skeie ut, men jeg synes vi heller kunne trukket denne balansen opp mot nettopp kropp, sjel og sinn.

Jeg har begynt å fóre mine egne tanker med positivitet gjennom meditasjoner og skriver ned ting, drømmer og tanker i en bok. For meg er dette verktøy som hjelper meg å guide tankene inn på et positivt spor. Det å bli klar over sin egen psyke og for eksempel reflektere over ting som faller en inn for så å fundere på hvorfor det er akkurat sånn vi fungerer, har gjort at jeg har fått en større forståelse for hvordan vi mennesker henger sammen. Og psykologi er jo kjempespennende! Det dreier seg jo til syvende og sist om hvordan vi fungerer, og i denne kunnskapen ligger jo nettopp nøkkelen til et fullverdig liv.

Å ta vare på kroppen er jo som kjent et antidepressiva i seg selv. Trening booster hormoner som gjør oss glade. Stressmestring er et annet viktig verktøy. Yoga har virket kjempebra for meg, og du trenger ikke engang bruke lang tid på det. Bare være kontinuerlig!

Når det kommer til «sjelenæring» for å si det på godt norsk, tror jeg at vi i vår naturlige tilstand, når vi ikke er under stress, vil finne måter å uttrykke oss selv og våre evner eller talenter på. Vær kreativ. Uttrykk deg selv, og bruk mer tid på det du virkelig liker å gjøre. I tillegg er relasjoner, gode vennskap og bånd med familie og venner det aller viktigste på denne fronten. Men husk at før du kan være en god venn, trenger du å være venner med deg selv!

 

 

 

 

 

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s